Som snarest innom Kina

Shanghais skyline er blitt et imponerende skue. I løpet av helgen er planen å få tatt heisen til toppen av de fleste av disse bygningene.

I morgen setter jeg meg på flyet til Kina.

Sant å si gleder jeg meg ikke særlig til turen. Kulturen og språket. Landet virker så fremmed. Jeg kjenner en som var ti dager i Kina i fjor. Han liker godt stekt kylling i sursøt saus. Han hadde derfor lært seg å si “Frityrstekt kylling i sursøt saus” på engelsk før han dro.

Ti kvelder på rad sa han den samme bestillingen på restauranten. Hver gang fikk han noe nytt. Fisk, svinekjøtt (i finkuttede biter som var nesten oppi alle rettene), en tallerken med halvkokte kyllingføtter hvor alle neglene og fjørene var på – men aldri frityrstekt kylling i sursøt saus.

“Det kan godt hende du liker kinamat”, fortalte han meg etterpå. “Men den kinamaten du får i Kina er ikke den kinamaten du får her hjemme,” konkluderte han.

DEN VIKTIGSTE TINGEN Å HUSKE
Jeg lander i Shanghai rundt klokken 1 om natten norsk tid. Da er det morgen i gigantbyen. Før jeg drar må jeg huske på å skrive ut en lapp på printeren med kinesiske tegn der det står “Kjør meg til Crown Plaza Fudan, 199 Handan Road”. Det er adressen til hotellet hvor jeg skal bo.

Lappen med hotelladressen er det absolutt viktigste du trenger i Kina. Det er tre grunner til at du trenger den:

1. Du kommer garantert til å gå deg vill.
2. Du kommer garantert til å gå deg vill fordi ingen skjønner hva du mener når du spør om retningen.
3. Etter at du har gått deg vill har du lite lyst til å virre rundt på et ukjent sted hvor ingen skjønner hva du sier.

Faktisk har jeg vurdert å skrive hotelladressen med sprittusj i pannen. Eneste grunnen til at jeg ikke gjør det er at hvis jeg gjør det selv i speilet, så blir tegnene speilvendt, og speilvendte kinesiske tegn er sikkert ikke så lett å forstå selv for kinesere.

Det er altså mye å tenke på.

TO KJEMPEGODE IDEER
Det hjelper ikke at min gode venn Ingolf, tidligere privatdetektiv med dårlige referanser, nå entreprenør uten fagbrev og et oppkomme av innovative ideer, henger på og skal ha meg til å gjøre business der borte.

1,4 milliarder kinesere. Alle ser helt klin like ut. Det er jo et marked overgår selv de villeste fantasier for Ingolf.

Han har funnet ut at kineserne er små av vekst. Én idé jeg skal selge er et nytt konsept med små portable trappestolliknende platåer. Kineseren skal bruke den i forhandlinger med vestlige forretningsmenn.

“Hver gang de skal snakke med en vestlig forretningsmann kan de sette den foran seg, stige to trappetrinn opp, og se ham rett i øynene. Forhandlingene kan deretter fortsette under likeverdige forhold,” sier han.

Nå vil han starte firma og bygge fabrikk. “Vi løfter Kina” er visjonen. Ingolf tipper at IKEA vil ta full tenning på ideen.

“Bare tenk på hvor mange kinesere som ikke når opp til øverste skaphylle på IKEA-kjøkkenet. Med “Hvit manns utsikt”, gjør de det”, forteller han videre.

Ja, han har kalt oppfinnelsen “Hvit manns utsikt”.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg får solgt den inn til Ingvar Kamprad. Men Ingolf mener det iallfall er verdt forsøket. Og skulle ikke det lykkes så bør jeg kontakte Reitan-familien og få med dem på hans kinesiske Narvesen-vri.

Ingolf har fulgt nøye med på den kinesiske ettbarnspolitikken og konsekvensene av denne. Når en hel nasjon og generasjon snart består utelukkende av gutter, så får det selvsagt konsekvenser for varesortimentet. Menn kjøper jo langt færre produkter enn kvinner. Det kan bli kostnadseffektivt og svært lukrativt.

“Hør på denne”, forteller Ingolf entusiastisk. “Hva med å starte en kioskkjede der vi utelukkende selger sigaretter, øl og pornoblader?”

Ja, hvorfor ikke? Dette kan bli en reise for historiebøkene. Ønsk meg lykke til!

Nyttig å vite om etikette
Slik drikker og skåler du i Kina
Slik spiser du i Kina

Stikkord:ideer, innovasjon, kultur, kylling, Shanghai

Publisert i:Innovasjon, Kommentar, Petiter