Kylling og karrisuppe

31 Jul

 

Du trenger:
200 gram kylling, brystfilet uten skinn, rå
300 gram løk
1 fedd hvitløk
1 ss matolje
1 ts karri
0,5 ts gurkemeie
0,5 ts koriander
1 krm cayennepepper
2 ss hvetemel
2 stk buljongterning
0,5 stk sitron


Knasende sprø vårruller

3 Dec

Italienske overraskende kjøttboller

27 Mar

The world’s best pizza

25 Mar

Kastraksjonen

20 Feb

 Les gjerne også:

Forbanna jævler!

Sjyverk

Derfor blir du værsjuk

Det hendte i de dager at jeg fikk beskjed fra min bedre halvdel at fire unger var mer enn nok. Faktisk så mye at bare tanken på en ny, krevende skrikerunge ville medføre en langvarig tjeneste i det som menn flest frykter mest: Sølibatet.

Bare tanken på Sølibatet er det som får menn til å gro skjegg og bli mer katolsk enn Muhammed på Langfredag. Derfor er det menn blir lovet 72 jomfruer hvis de kommer til himmelen i tusen biter.

SELV TENKER JEG alltid fremover og har aldri skjønt dette med 72 jomfruer. For seriøst, er det virkelig ingen menn som tenker på konsekvensene?

Etter en uke vil det jo ikke være en eneste jomfru igjen! Nei, da vil det være 72 eks-jomfruer med holdninger og krav. 72 krevende koner er ikke helt det samme. Himmelrike er det ikke.

HVOROM ALLTING er stilte jeg opp på privatklinikken for å få utført det som blir beskrevet som en «smertefri behandling uten mén». Jammen var det smertefritt, og jommen var det et «men» der!

NED MED BUKSA og frem med familiesmykkene. Nå kom takken for lang og tro tjeneste. Guttene mine skulle dimitteres for godt og møte en skjebne verre enn siste kapittel av Karius og Baktus. Du vet, der de små rakkerne er forlatt på en flåte på havet. Glemt av Jens, mora hans, og den fordømte tannbørsten.

Selv håpet jeg i det minste på en liten bonus. Dette var jo en privatklinikk. Skulle det ikke komme en hyggelig sykepleierske? Skulle hun ikke ha botoxglatt panne, og skulle hun ikke berolige meg med et blendahvitt laser-smil som knuste angsten for barberhøvelen?

Sykepleieren kom aldri. Men det gjorde barberhøvelen. Det visste jeg.

For når du har vært gift en stund kan du glemme Tinder-glatte føreforhold. Dette er dokumentarmat for BBC Earth og David Attenborough. Dette er urskog slik Gud skapte mennesket. Gifte folk er nasjonalpark-kandidater på vei til frølageret på Svalbard.

OG NÅ HOLDT JEG på å gå i frø, for hva er det doktoren drar frem fra torturskuffen sin? Jo, en BIC engangshøvel!

Hvis du aldri har prøvd en BIC engangshøvel kan jeg opplyse at den er så grov at mannfolk flest bruker den til å flekke vekk gammel, gjenstridig husmaling. Aldri i ansiktet. Å faktisk bruke den mot skjeggstubber vil resultere i et ansikt som kvalifiserer til hovedmistenkt i en Jo Nesbø-roman.

Nå skulle engangsbøddelen sanere furutoppens orgelbrus. Jeg stakk tommelen i munnen. Hvor var den fagre sykepleier-møen jeg drømte om? Hvor var de 72 jomfruene?

Hvorfor var jeg her?

ETTER HAN hadde raspet seg ferdig, var det klart for bedøvelse, såpass skjønte jeg der jeg lå med knærne opp og baken bar. Han romlet med noe nede i torturskuffen. Så sa han: Hvilken bedøvelse foretrekker du?

I den ene hånden holdt han en stor, vanskapt sprøyte. I den andre en skinnende hammer.

Hv-hv-hva mener du? spurte jeg.

Foretrekker du at jeg slår deg i hodet på gammelmåten, eller vil du ha denne? sa han og holdt frem sprøyten.

Det ble sprøyten. Deretter 10 minutter venting for at bedøvelsen skulle virke. Det er mye man får studert i et rom mens man venter. Jeg skjønte fort at her gjaldt en spesiell humor. På veggene hang vitsetegninger med menn som fikk utført vasektomi. Der hang spøken med hammeren og sprøyten. Galningen kjørte den på egne pasienter!

Det er stor forskjell på privatklinikkens glansede brosjyrer, og egen opplevelse om hva som skjer under en vasektomi.

Slik beskrives prosedyren i brosjyren: «Lokalbedøvelse settes i huden før man legger et 1 cm langt snitt i huden. Sædlederen fiskes ut gjennom det lille hudsnittet og ca. 15 mm av den klippes bort. Endene knytes med tråd for å sikre at de tettes. Hudsnittet lukkes med en tråd som forsvinner av seg selv etter 2-3 uker. Det vil være noe ubehag som stråler opp i lysken når sædlederen fiskes fram.»

Slik opplevdes det:  «Herregud, det er en kniv der nede. Han skjærer i ballene mine! Jeg tror jeg kjenner det! Hva om han er en sånn psykopat som plutselig går amok og skjærer av alt? Det kan skje! Hva skjærer han i nå? Jeg kjenner at han drar i noe. AAUUU! Har han tenkt å dra ut innvollene mine? Hvorfor gråter jeg? Jeg har ikke grått siden første barnet ble født.

FY FAEN I HELVETE SÅ VONDT DET GJØR!»

15 bloddryppende minutter senere: Legen forteller at jeg normalt vil være «noe øm i et døgn».

Hva mener du med «øm i et døgn?» Hvorfor får jeg et glass med 100 stk. Paralgin Forte da? Disse pillene rekker jo til en hel sykehus-reform!

4500 kroner fattigere vakler jeg bredbent ut på parkeringsplassen og tenker på en av vitsene som hang på bøddelens vegg:

En mann våkner opp etter en vasektomi. Legen ser bekymret ut.

«Hva er det?» spør pasienten.

«Jeg har en god og en dårlig nyhet til deg,» sier legen.

«Den dårlige nyheten er at jeg dessverre kom til å skjære bort begge testiklene».

Pasienten ser sjokkert på legen. «Hva er den gode nyheten da?»

«Den gode er at jeg tok prøver av dem, og de viser at du er frisk som en fisk!»

 Les gjerne også:

Sisteskvetten

Sjyverk

Derfor blir du værsjuk

Hvorfor vi bryr oss

11 Sep

Asyl

Hvor kommer vår empati for andre mennesker fra? Hvorfor overveldes vi av følelser når vi ser andre lide? Hva er vårt motiv for å hjelpe andre i nød?

Når vi tenker på Charles Darwin, tenker vi ofte på uttrykket «kampen for tilværelsen» eller «den sterkestes rett». Vi er et resultat av egoistiske individer som gjennom evolusjonen har ført en stadig kamp om ressursene.

Vinnerne overlever og fører genene sine videre.

Men slik er det nødvendigvis ikke, ifølge psykologene Dacher Keltner og Paul Ekman.

I 1871 publiserte Charles Darwin boken «Menneskets avstamning og seksuell seleksjon». Her drøfter han blant annet følelsen «sympati». I dag ville vi kalt det empati, altruisme eller medfølelse.

I BOKEN FORTELLER han en historie: «For flere år siden viste en dyrepasser i Zoologisk Hage meg noen dype, og ennå ferske sår i nakken. Det var en aggressiv bavian som hadde påført ham dem mens han satt på kne på gulvet. En liten ape, som var en god venn av dyrepasseren, bodde i samme buret. Den var skrekkelig redd for bavianen. Likevel, så snart han så sin venn dyrepasseren bli angrepet, kom den lille apen til unnsetning. Den hylte og bet, slik at dyrepasseren kom seg unna».

Sannsynligheten for en slik handling, mente Darwin, er størst når hjelperen er i en relasjon med personen som trenger hjelp.

Men Darwin visste også at noen mennesker vil hjelpe fullstendig fremmede i nød. Ikke bare slektninger og venner.

«Et menneske, som aldri før har risikert sitt liv for et annet, kan likevel, full av mot og sympati, se fullstendig bort fra risiko for eget liv, og stupe inn i en stri strøm for å redde et druknende menneske, selv om det er en fremmed.»

Og et menneske som redder et annet menneske blir følgelig drevet av det samme instinktet som gjorde at den lille apen reddet sin venn dyrepasseren, mente Darwin.

UANSETT HVILKEN opprinnelse denne følelsen eller instinktet måtte ha, så har den stor betydning for alle dyr som hjelper og beskytter hverandre.

Følelsen, empatien, har blitt forsterket gjennom naturlig utvelgelse.

Konklusjonen til Darwin var derfor at «de samfunn som har de fleste sympatiske medlemmene, vil blomstre mest, og sørge for å få flest avkom».

Det er kanskje naivt. Det er kanskje å være dumsnill. Men for mennesker viser evolusjonen at det lønner seg å bry seg om og hjelpe andre. Det er Survival of the kindest.

Foto: John Englart (Takver)/Flickr CC-by-SA

Hva er en krise?

3 Jun
Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Det er noe med kriser som alltid er der. Kriser kommer nesten alltid overraskende.

Det å være «åpen og ærlig» er gjennomgående for alle som gir råd om hvordan virksomheter skal kommunisere i krise. På mange måter kan man si at en virksomhet i krise viser sitt «sanne jeg».

En krise er som en røntgenmaskin; hele verden får se hva virksomheter egentlig står for når det blåser som verst. (Professor Ragnar J. Værnes, Krisekommunikasjon 2003).

SÅ HVA ER en krise? Den kan defineres som en «hendelse som fører, eller potensialet kan føre, en virksomhet inn i tilstand av dårlig omdømme, og som truer dens framtidige mulighet til inntjening, vekst, og – i ytterste konsekvens – også dens eksistens». (Lerbinger 1997:4)

Krisen kan starte som en isolert hendelse knyttet til virksomheten, men kan spre seg og ramme andre aktører innenfor samme sektor eller bransje. Dermed må de som skal kommunisere gjennom krisen være forberedt til å ikke bare tenke på selskapets eget omdømme, men også parter som i utgangspunktet ikke var deltakere i verken forløpet til krisen eller årsaken til den.

Det avgjørende for selskapene er hvordan de håndterer den. Det mediene, interesseorganisasjoner, myndigheter, bransjen og andre målgrupper ønsker er svar som belyser den reelle situasjonen. For selskaper i kriser handler da det ofte om å vise ydmykhet, ansvarlighet og handlekraft. Det er viktig å kjenne sine målgrupper og at man vet hva de er opptatt av.

HVA SOM OPPLEVES som en krise vil være situasjonsavhengig og subjektivt, i forhold til omstendighetene rundt hendelsen og hvilke oppfatninger den eller de som er berørt har av situasjonen. Det hender ofte at mediene og publikum definerer en hendelse eller en situasjon som en krise mens problemet ennå ikke er definert som en krise av den involverte virksomheten.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har definert noen fellesnevnere for krise:

  • Det er en alvorlig hendelse som kommer overraskende på virksomheten og hvor det er behov for rask handling og ekstraordinære tiltak
  • Innledningsvis er det stor usikkerhet om krisens art, omfang og retning
  • Hendelsen eller situasjonen preges av tidspress, usikkerhet og fokus på kortsiktige løsninger (brannslukking)
  • Virksomheten opplever mangel på informasjon, intens interesse fra utenforstående og ikke minst stor mediepågang
  • Hendelsen kan oppleves å være ut av kontroll

HVIS MEDIENE og publikum fremstiller en hendelse eller en situasjon som en krise, må den håndteres som en krise. Hvis ikke, kan hendelsen/situasjonen utvikle seg til en informasjonskrise, og virksomhetens troverdighet kan bli truet. (Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Veileder 2007).

Teksten er et omarbeidet utdrag fra min masteroppgave fra 2011: «Hvordan påvirker kulturell bakgrunn selskapers kommunikasjon i krise?»