Arkiv | februar, 2011

En luftig restaurantidé

27 Feb

Det ser ut som en serviceskranke for et flyselskap, men dette er inngangen til restauranten Air Kitchen i Shanghai.

Dette er så galimatias at nysgjerrigheten tar overhånd. Selv om jeg nettopp har spist, er jeg bare nødt til få meg et bord.

Servitrisen har selvsagt på seg flyvertinneuniform. Hun viser meg inn «flydøren», og leder meg videre gjennom kabinen til et lite bord. Det ser umiskjennelig ut som flyseter. Og i taket har de laget bagasjehyller. Lyset er dempet.

Jøssda! Jeg går for illusjonen. Jeg bestiller en cola og venter. Det er ikke så mange andre gjester i kabinen. En liten familie med små barn, et ungt par som smiler mye til hverandre, et eldre ektepar som ser forbi hverandre – også er det meg.

Først tenker jeg at denne ideen med å lage en restaurant basert på en flyopplevelse er så rar og forskjellig fra alt annet jeg har sett, at dette er bra. Men så kommer flyvertinnen med colaen min.

Hvor er plastglasset med isbiter i? Hvor er sitronskiven? Hvor er den lille servietten som skal hindre søl? Dessuten har hun ennå ikke sagt «boarding completed» eller fortalt meg hvor jeg kan finne redningsvesten. (Jeg kjenner forsiktig under setet mitt, ingenting).

Jeg titter rundt meg for å se hvordan de andre gjestene har det. Jeg sitter nok bak gardinet. Dette er turistklasse. Ingen ser rike ut eller får spesiell oppmerksomhet.

Der får det unge paret maten sin!

Men hva er det flyvertinnen gjør? Hun serverer maten på vanlige tallerkener! Hvor er brettet? Hvor er treretteren? Den vasne salaten på forretten? Den fargeløse hovedretten og den altfor søte desserten? Hvor er den lille smørpakken? Og hun gir dem ikke et lite rundstykke!

Jeg drikker hastig colaen min og ber om regningen. Purseren ser rart på meg når jeg spør om det vil medføre trykkfall når jeg forlater flyet. Den spøken faller raskt til jorden…

Konklusjon: Flykabinrestauranten henger høyt på listen over innovasjoner som har sjarmert meg. Men når de ikke tar den helt ut havner den snart i programmet «Air crash investigations.»

Les også: Kinesisk høflighet
Les også: Som snarest innom Kina

Som snarest innom Kina

24 Feb

Shanghais skyline er blitt et imponerende skue. I løpet av helgen er planen å få tatt heisen til toppen av de fleste av disse bygningene.

I morgen setter jeg meg på flyet til Kina.

Sant å si gleder jeg meg ikke særlig til turen. Kulturen og språket. Landet virker så fremmed. Jeg kjenner en som var ti dager i Kina i fjor. Han liker godt stekt kylling i sursøt saus. Han hadde derfor lært seg å si «Frityrstekt kylling i sursøt saus» på engelsk før han dro.

Ti kvelder på rad sa han den samme bestillingen på restauranten. Hver gang fikk han noe nytt. Fisk, svinekjøtt (i finkuttede biter som var nesten oppi alle rettene), en tallerken med halvkokte kyllingføtter hvor alle neglene og fjørene var på – men aldri frityrstekt kylling i sursøt saus.

«Det kan godt hende du liker kinamat», fortalte han meg etterpå. «Men den kinamaten du får i Kina er ikke den kinamaten du får her hjemme,» konkluderte han.

DEN VIKTIGSTE TINGEN Å HUSKE
Jeg lander i Shanghai rundt klokken 1 om natten norsk tid. Da er det morgen i gigantbyen. Før jeg drar må jeg huske på å skrive ut en lapp på printeren med kinesiske tegn der det står «Kjør meg til Crown Plaza Fudan, 199 Handan Road». Det er adressen til hotellet hvor jeg skal bo.

Lappen med hotelladressen er det absolutt viktigste du trenger i Kina. Det er tre grunner til at du trenger den:

1. Du kommer garantert til å gå deg vill.
2. Du kommer garantert til å gå deg vill fordi ingen skjønner hva du mener når du spør om retningen.
3. Etter at du har gått deg vill har du lite lyst til å virre rundt på et ukjent sted hvor ingen skjønner hva du sier.

Faktisk har jeg vurdert å skrive hotelladressen med sprittusj i pannen. Eneste grunnen til at jeg ikke gjør det er at hvis jeg gjør det selv i speilet, så blir tegnene speilvendt, og speilvendte kinesiske tegn er sikkert ikke så lett å forstå selv for kinesere.

Det er altså mye å tenke på.

TO KJEMPEGODE IDEER
Det hjelper ikke at min gode venn Ingolf, tidligere privatdetektiv med dårlige referanser, nå entreprenør uten fagbrev og et oppkomme av innovative ideer, henger på og skal ha meg til å gjøre business der borte.

1,4 milliarder kinesere. Alle ser helt klin like ut. Det er jo et marked overgår selv de villeste fantasier for Ingolf.

Han har funnet ut at kineserne er små av vekst. Én idé jeg skal selge er et nytt konsept med små portable trappestolliknende platåer. Kineseren skal bruke den i forhandlinger med vestlige forretningsmenn.

«Hver gang de skal snakke med en vestlig forretningsmann kan de sette den foran seg, stige to trappetrinn opp, og se ham rett i øynene. Forhandlingene kan deretter fortsette under likeverdige forhold,» sier han.

Nå vil han starte firma og bygge fabrikk. «Vi løfter Kina» er visjonen. Ingolf tipper at IKEA vil ta full tenning på ideen.

«Bare tenk på hvor mange kinesere som ikke når opp til øverste skaphylle på IKEA-kjøkkenet. Med «Hvit manns utsikt», gjør de det», forteller han videre.

Ja, han har kalt oppfinnelsen «Hvit manns utsikt».

Jeg er ikke helt sikker på om jeg får solgt den inn til Ingvar Kamprad. Men Ingolf mener det iallfall er verdt forsøket. Og skulle ikke det lykkes så bør jeg kontakte Reitan-familien og få med dem på hans kinesiske Narvesen-vri.

Ingolf har fulgt nøye med på den kinesiske ettbarnspolitikken og konsekvensene av denne. Når en hel nasjon og generasjon snart består utelukkende av gutter, så får det selvsagt konsekvenser for varesortimentet. Menn kjøper jo langt færre produkter enn kvinner. Det kan bli kostnadseffektivt og svært lukrativt.

«Hør på denne», forteller Ingolf entusiastisk. «Hva med å starte en kioskkjede der vi utelukkende selger sigaretter, øl og pornoblader?»

Ja, hvorfor ikke? Dette kan bli en reise for historiebøkene. Ønsk meg lykke til!

Nyttig å vite om etikette
Slik drikker og skåler du i Kina
Slik spiser du i Kina

Jakten på skippertaket

23 Feb

Skippertak er et ord som ikke finnes på svensk. Heller ikke på dansk. Det er et skikkelig godt norsk ord.

Skippertakets opprinnelse er fremdeles et mysterium.

Ifølge Norsk Riksmålsordbok fra 1947 har skippertak denne definisjonen: «Egentlig et krafttak som en skipper tar i arbeidet om bord når det gjelder, (mens han under vanlige forhold har gode dager). Et plutselig, kortvarig krafttak.»

HVEM BRUKTE ORDET FØRST?
Jeg har lett etter hvem som først brukte ordet skippertak. Hvem var ordets opphav? Jeg har spurt Norsk språkråd og lett i arkiver, men ikke kommet så langt.

Første gang det er dokumentert at ordet blir brukt i skriftspråket vårt er i «Krøniker fra den gamle by» fra 1916 av den bergenske forfatteren Hans Wiers-Jenssen.

Han hadde jeg aldri hørt om før, så her er en kort oppsummering av hans liv: Wiers-Jenssen ble født 25. november 1866 og døde 25. august 1925. Han var skuespiller, sceneinstruktør, forfatter og teaterhistoriker. I sin ungdom var han innom Dagbladet som journalist. På sine eldre år var han opptatt av spiritisme og andre overnaturlige fenomener. Se bildet av bysten hans her.

Det er ingen utenfor Bergen som husker Wiers-Jenssen lenger. Men ordet skippertak brukes den dag i dag. Samtidig mistenker jeg at ordet må ha blitt brukt lenge før Wiers-Jenssen skrev det i sine «Krøniker». Eller er han faktisk far til ordet skippertak?

TIPS MEG!
Vi er de eneste i verden som bruker ordet skippertak. Og jeg skulle gjerne visst hvorfra det kommer og hvem som først fant på å bruke det.

Har du tips om saken?

Legg det inn i kommentarfeltet under.

Hva er egentlig et godt skiføre?

18 Feb

Flott øyeblikksbilde fra webkameraet som viser Tjørhomfjellet.

De siste par dagenes gjeninntreden av vinter har fremskaffet nødvendigheten av gode, gamle og til dels nedsnedde ord. Ikke bare er snemåkerne tatt i bruk. Nå er det også skiføre her i lavlandet.

Men når er det egentlig skiføre? Jeg kommer fra en snerik del av landet og må ha en god halvmeter før jeg vurderer å spenne skiene på.

Den tidligere språkråddirektøren Sylfest Lomheim mener at 15-20 centimeter kan holde. Han taler jo med en viss pondus.

Men i Stavanger og omegn klarer de seg med langt mindre. Her begynner ungene å mase om nye skistøvler allerede når det første rimet legger seg.

For å si det sånn. Her har jeg snart bodd i 20 vintre. Jeg har sett mange galninger på ski i oljebyens gater – men aldri skiføre.

REGLER
Så hvordan forklarer du egentlig skiføre? Ordet eksisterer kun på norsk. Selv en oppegående engelskmann vil ikke ha sjans til å finne det ordet i sin dictionary.

Jeg tror vi må lage en ombudsmann for det.

Og hvor mye sne skal det egentlig være før noe kan kalles skiføre? Har Norsk Standard noengang regnet på det?

Her bør vi som vinterland og vertsnasjon absolutt gå i bresjen og sette standarden en gang for alle.

Vi trenger noen regler. Ikke tulle rundt slik vi gjør nå.

UFORSIKTIGHET
Vi nordmenn er i det hele tatt ganske skjødesløse og lemfeldige i vår omgang med sneen og ordene knyttet til den.

Fonn og skavl – javel. Men hva er den signifikante forskjellen mellom dem? Er den ene høyere, er den andre bredere? Sne er de begge. Forklar meg dét.

Og hvorfor sier jeg sne der andre sier snø? Hvorfor påstår en kranglete kunstnerslektning av meg at det heter sny? Vi er jo jevngamle og vokste opp bare et par mil unna hverandre!

Jeg er i det hele tatt noe bekymret over utviklingen. Iallfall nå som vi skal ha Ski-VM og alt mulig i hovedstaden. Hvis vi ikke kan bli enige om hva som er skiføre og hva det det hvite teppet har som navn. Ja hva da?

Hva vil utlendingene tro om oss?

Det mektige tabuet

17 Feb

Overfallet på Lara Logan ble selvsagt også dekket av CBS, kanalen hun jobber i.Forrige fredag ble sjefkorrespondent Lara Logan i CBS angrepet mens hun var på jobb for å dekke begivenhetene på Tahrir Square i Kairo. Hun og teamet ble omringet av en mobb på mer enn 200, ifølge BBC.

Det som skjedde ble beskrevet som «et brutalt og vedvarende seksuelt angrep samt spark og slag». Hun ble ifølge flere medier reddet etter at en gruppe kvinner og om lag 20 egyptiske soldater kom til hennes unnsetning.

UNDERRAPPORTERT

Det er ikke så ofte vi hører om at kvinnelige reportere blir utsatt for seksuelle overgrep mens de er ute på jobb i fremmede land. Det kan være flere årsaker til dét.

En artikkel publisert i Columbia Journalism Review i 2007 vektlegger at seksuelle overgrep mot kvinnelige korrespondenter blir underrapportert fordi kvinnene frykter at de da vil miste fremtidige oppdrag.

Laila Lalimi i Nation Magazine sier ifølge The Guardian at kunnskapen om overfallet på Lara Logan er et viktig signal til omverdenen.

«Lara Logan har brutt et mektig tabu (ved å stå frem)», sier hun.

En rekke støttegrupper er opprettet for Lara Logan. Også flere grupper mot seksuell trakassering bruker hennes eksempel. Men det er også de stemmene som mener hun bare har seg selv å takke når hun er så dum og drar på jobb i et muslimsk land.

Dette tabuet er nok på langt nær brutt.

Det er ennå stor forskjell på om du kommer hjem med en knivstukket mage, eller et opprevet underliv.

Forbanna jævler!

16 Feb

I hodet er du en Carew som runddribler motspillerne - men beina lystrer ikke.

Bedriftsfotball er trolig det mest usunne og abnormale et voksent menneske kan bedrive.

I disse dager ligger tusenvis av unge dommertalenter og vrir seg søvnløse av skrekk i påvente av vårens verste eventyr:

Avspark i bedriftsfotballen.

KAMP FOR LIVET
Jeg har selv deltatt i galskapen. Dette er et referat fra en kamp for cirka ti år siden:

Rogalands Avis B.I.L, med fire treninger i kroppen, entret stadion ved Stangeland skole med store vyer om å knuse bunnlaget Goman-bakeriet.

Det er først når du mottar den første pasningen at du kommer til den fryktelige erkjennelsen at noe er fundamentalt galt.

I hodet ditt har du en fotballforståelse som langt overgår Drillo, Flo eller Carew. Men beina lystrer ikke. Ballen går ut over sidelinjen, høyt over mål, eller rett til motstanderen.

Bedre blir det ikke når den trivelige kulturjournalisten vi jobber med gjennomgår den uhyggeligste forvandling.

Den ellers smilende kollegaen blir til en ravgal hissigpropp som bruker 99 prosent av energien på å skjelle ut dommer, medspillere og motstandere.

– Forbanna jævler!

SERIØSE GREIER
Antakeligvis gjør han det fordi vi tar kampen seriøst. Ja, vi tar det så alvorlig at vi har ansatt en egen svenske som trener. Akkurat som et eliteserielag.

– Hålla linjan! roper svensken fra sidelinjen hver gang motstanderen ser ut til å nærme seg vår halvdel.

Ingen skjønner hva han mener, men det gjør ikke noe. Vi vet sånn omtrent hvor målet står.

Vår mest langhårete og innrøykte spiller hadde et soloraid langs venstrekanten. I det 13. forsøket greide han på forunderlig vis å treffe reint på ballen, og den gikk til alles overraskelse i mål.

1-0 til oss.

Da var det gått 11 minutter og jeg var allerede så stjernesvimmel av oksygenmangel at jeg knapt greide å stå på beina. Etter et utspill fra Goman-keeperen bommet jeg så innstendig at ballen trillet rett mot vår egen keeper.

Han var heller ikke en teknisk begavelse. Ballen trillet forbi vår målvakt.

Scoring Goman. 1-1.

– Hålla linjan! kauket svensketreneren.

– Forbanna jævel! brølte den hyggelige kulturjournalisten til dommeren.

RESULTATBØRSEN
Tross gjærsk innsatsvilje fra bakersvennene hos Goman endte kampen 3-2 i favør oss. Men keeperen deres hadde hevnen klar da han gikk tapende av banen:

– Jeg sier opp avisabonnementet på dere i morgen tidlig, sa bakeren.

– Greit det, svarte jeg, vi begynner å spise hjemmebakst!

Les også:
Derfor blir du værsjuk
Innovative gullegg
Sjyverk
Vannselgere

Derfor blir du værsjuk

14 Feb

Hulefolkets morgenfugler skulle snart dø ut.

Du lurer sikkert på hvorfor det er slik at vi mennesker ofte blir så trøtte og nedfor når lavtrykket tynger og uvær er på vei.

Til tross for at folk gjennom alle tider «har kjent det på gikta» ved værforandring, blir nedtrykt ved dårlig vær, eller får øresus og hodepine, så er det aldri bevist vitenskapelig hvorfor.

JEG TROR vi må ha en darwinistisk tilnærming til dette. Årsaken ligger flere tusen generasjoner tilbake i tid. Den gang da, mens vi ennå bodde i huler, skulle en flokk jegere ut for å drepe dagens middag.

Én av de mannlige medlemmene av flokken klagde imidlertid på dårlig form og hodepine. Han ville heller sove. Han var så trøtt og leddene verket. Han bare snudde seg rundt i sengen sin og sov videre. Den dagen stilte han ikke på jobb.

Det var historiens første egenmelding.

Lavtrykket som vår urtidsfar hadde sanset gjennom sitt kroppslige barometer viste seg å være av det fatale slaget. Alle jegerne omkom i uværet. Alle flokkens hanner var borte. Utenom én. Han som ble hjemme.

Nå var han alene med alle flokkens hunner.

ETTER DETTE ble det bare født unger som var uopplagte når det var dårlig vær.

Det er altså ikke noe å skjemmes over. Nå vet du at det er en nedarvet overlevelsesmekanisme som ligger dypt i genene.

Eller som Darwin ville sagt det: Survival of the trøttest!

Les også:
Bilde ved fjellvann
Innovative gullegg
Sjyverk
Vannselgere