Arkiv | juni, 2013

Pokkers pollen!

14 Jun
Projiserte pollen. Pføy!

Projiserte pollen. Pføy!

Pokkers pollen

Pokkers plagsomme pollen.

Pjokkens panne pipler.

Pusten piper. Prinsen pines!

Pappa prater pliktoppfyllende positivt.

Påpeker plantenes perfekte plass.

Pjatt. Pølsevev.

 

Plantene pisser pollen.

Prikkete, pyntesyke pirater!

Plageåndene propper pappas porer,

preger privatlivet,

plyndrer potensen.

Påkrevde plikter parkeres.

Påkjenningene påkaller pleddet, puten.

Plantene promper pollen.

Passiviserende, paralyserende pøbler!

Pappa pakker personlig pleddet på poden.

Pynter prinsens pannelugg.

Plystrer pinefullt prologen.

Pokkers plagsomme pollen. Les videre

Brev til fremtiden

12 Jun

Fremtidens renholdere vil være ørsmå maskiner. Det vekker bekymring.

Fremtidens renholdere vil være ørsmå maskiner. Det vekker bekymring.

Dere har sikkert mye å bale med der i fremtiden. Jeg vil derfor bare smette inn en liten ting som dere kanskje ikke har tenkt på.

DA JEG ER meget vitenskapelig interessert har jeg abonnert på bladet Illustrert Vitenskap i mange år. Nu like for et par dager siden leste jeg en artikkel som fattet min interesse. Det var om sånne nanomaskiner og alt det de kunne brukes til. Det stod at disse maskinene helt på egen hånd kunne både støvtørke og vaske. Huset ville derfor være helt rent når du kom hjem fra jobb i fremtiden.

Nu er jeg pensjonist og vil bare si at dere kanskje ikke helt har tenkt på at folk faktisk er mye hjemme om dagene.

JEG LIKER FOR eksempel godt å ta meg en formiddagskaffe rundt klokken 10 og se på distriktsnyheter frem til klokken 13. Da pleier min kone Martha å vaske opp koppene før hun setter på middag. Etter middagen liker jeg godt å ta meg en lur i stolen en time før Martha setter frem ettermiddagskaffe og småkaker til Derrick. Vi har ofte besøk på den tiden, og klokken 19 er det Dagsrevyen og den må jeg få med meg. Senere på kvelden sitter vi ofte og følger med på et interessant naturprogram.

Disse maskinene ville altså ikke få mye arbeidsfred om dagene. Har dere tenkt på dét?

Det stod også i bladet at disse maskinene kunne gjøre huset rent om natten. Jeg vet ikke om dette heller er en så god idé. Jeg leste nemlig at maskinene skulle programmeres til å ta absolutt alt av støv. Det er jo vel og bra, men støv kan jo samle seg alle steder, også i ørene. For eksempel pleier Martha å klippe hårene i ørene mine, og det gjør hun fordi hun sier at jeg vil høre bedre når de ikke er tette.

HER ER DET MIN bekymring kommer inn. For ører er jo som kjent ganske snirklete utformet. Dessuten er de like forskjellig fra menneske til menneske som det fingeravtrykk er. Vi er i dag sju milliarder mennesker på denne kloden. I fremtiden er dere sikkert mange flere. Hvordan skal disse maskinene kunne skille mellom mange milliarder ører som er helt forskjellige?

Har dere tenkt på dét?

Og nå var Martha akkurat her og ville høre hva jeg satt og skrev brev om. Hun sier at disse maskinene ABSOLUTT IKKE får røre pyntetallerknene på hyllen til venstre for storvinduet i stuen. De er frihåndsdekorerte og de har hun samlet på helt siden hun kjøpte dem mens vi var på besøk i fajansefabrikken i Egersund der tante Kaja bodde.

DESSUTEN STÅR tante Kajas urne opp på hyllen til høyre, og de får maskinene heller ikke røre. Min kone var meget glad i sin tante Kaja og hun vil helst ikke at maskinene titter ned i urnen og tror det er støv, selv om det er støv.

Så dere ser det er mye å ta hensyn til. Jeg ville bare få sagt det.

Det er nemlig ikke alt som er så enkelt bare man får tenkt seg om.

Les også:
En revolusjonær kalender
Derfor blir du værsjuk
Innovative gullegg
Sjyverk
Vannselgere

En revolusjonær kalender

5 Jun

Man kan ikke sette i gang en revolusjon sånn uten videre. Først må man sjekke kalenderen.

Man kan ikke sette i gang en revolusjon sånn uten videre. Først må man sjekke kalenderen.

Min gode venn Ingolf, tidligere privatdetektiv uten referanser og entreprenør uten fagbrev, er en mann med mange gode ideer.

HER OM DAGEN var han som snarest innom kontoret med sin siste idé.

– Altså, det er jo mye opprør og revolusjoner for tiden. Jeg har tenkt på noe som kan hjelpe i den sammenhengen, sa Ingolf og tok en slurk av kaffen jeg hadde hentet til ham.

– Revolusjonskalender, det må være tingen!

NÅ TRODDE JEG DET hadde rablet for ham, men som regel pleier det å være litt fornuft i ideene hans. Så jeg valgte å la ham prate videre uten avbrytelser.

– Ideen er å hjelpe folk som skal starte en revolusjon. For en ting er å starte den – men hvilken dato skal de velge? Det er det store spørsmålet!

Jeg måtte innrømme at han var inne på noe. Alle barn på skolen lærer at 14. juli er datoen for da Bastillen utenfor Paris ble stormet, noe som utløser den franske revolusjon. Denne dagen er Frankrikes nasjonaldag. Noen husker til og med datoen for den portugisiske Nellikrevolusjonen 25. april. En ganske nylig revolusjon var Jasminrevolusjonen i Tunisia. Den kaller de også 14. januar-revolusjonen.

– Ser du problemet med å starte en revolusjon i dag? Det er ganske mange datoer som er opptatt. Tenk hvis du skulle slumpe til å gjøre en revolusjon på en dato som andre har hatt revolusjon på. Da ville jo ingen feire bare DIN revolusjon! sa Ingolf.

Nei, det kunne jeg jo være enig i. Det ville bli nokså kaotisk hvis folk drev og marsjerte rundt i gatene og feiret vidt forskjellige revolusjoner på en og samme dag.

DOLLARTEGNENE spant i øynene. For nå kom rosinen i vossakorven.

– Og jeg tenker selvfølgelig å gjøre min nye revolusjonskalender i digital utgave også! Alle som driver med revolusjoner for tiden har jo mobiltelefon med seg. Tenk om de kunne lagt sin planlagte revolusjon inn i kalenderen. Da ville de være sikre på å bli varslet på riktig dato.

– Ja, det ville vært praktisk, sa jeg og nikket anerkjennende. Spesielt for mañana-kulturer. Der er de ikke så nøye med tiden. Der ville dette være nyttig. Det var klart.

Nå var ikke Ingolf til å stoppe.

– Dessuten ville kalenderen vist at de var opptatt med revolusjon den dagen. Tenk om formannen i borettslaget skulle finne på å kalle inn til dugnad akkurat da. Da ville han skjønt at dugnaden måtte utsettes til en annen dag. Det er tross alt enklere å utsette en dugnad enn en revolusjon, mente Ingolf.

DET SISTE VAR jeg ikke helt sikker på. Alle vet at dugnader skal prioriteres. Likevel måtte jeg gi ham poeng for gode argumenter.

– Men hva gjør du når alle har hatt en revolusjon i alle årets 365 dager. Det blir vel stusslig for salget av kalenderen din? spurte jeg.

Ingolf lot seg ikke affisere av spørsmålet.

– Ha! Tror du ikke jeg har tenkt på det? Da lager jeg en kalender for kontrarevolusjoner. Det blir 365 nye dager å fylle det!

Les også:
Derfor blir du værsjuk
Innovative gullegg
Sjyverk
Vannselgere