Arkiv | juni, 2015

Hva er en krise?

3 Jun
Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Det er noe med kriser som alltid er der. Kriser kommer nesten alltid overraskende.

Det å være «åpen og ærlig» er gjennomgående for alle som gir råd om hvordan virksomheter skal kommunisere i krise. På mange måter kan man si at en virksomhet i krise viser sitt «sanne jeg».

En krise er som en røntgenmaskin; hele verden får se hva virksomheter egentlig står for når det blåser som verst. (Professor Ragnar J. Værnes, Krisekommunikasjon 2003).

SÅ HVA ER en krise? Den kan defineres som en «hendelse som fører, eller potensialet kan føre, en virksomhet inn i tilstand av dårlig omdømme, og som truer dens framtidige mulighet til inntjening, vekst, og – i ytterste konsekvens – også dens eksistens». (Lerbinger 1997:4)

Krisen kan starte som en isolert hendelse knyttet til virksomheten, men kan spre seg og ramme andre aktører innenfor samme sektor eller bransje. Dermed må de som skal kommunisere gjennom krisen være forberedt til å ikke bare tenke på selskapets eget omdømme, men også parter som i utgangspunktet ikke var deltakere i verken forløpet til krisen eller årsaken til den.

Det avgjørende for selskapene er hvordan de håndterer den. Det mediene, interesseorganisasjoner, myndigheter, bransjen og andre målgrupper ønsker er svar som belyser den reelle situasjonen. For selskaper i kriser handler da det ofte om å vise ydmykhet, ansvarlighet og handlekraft. Det er viktig å kjenne sine målgrupper og at man vet hva de er opptatt av.

HVA SOM OPPLEVES som en krise vil være situasjonsavhengig og subjektivt, i forhold til omstendighetene rundt hendelsen og hvilke oppfatninger den eller de som er berørt har av situasjonen. Det hender ofte at mediene og publikum definerer en hendelse eller en situasjon som en krise mens problemet ennå ikke er definert som en krise av den involverte virksomheten.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har definert noen fellesnevnere for krise:

  • Det er en alvorlig hendelse som kommer overraskende på virksomheten og hvor det er behov for rask handling og ekstraordinære tiltak
  • Innledningsvis er det stor usikkerhet om krisens art, omfang og retning
  • Hendelsen eller situasjonen preges av tidspress, usikkerhet og fokus på kortsiktige løsninger (brannslukking)
  • Virksomheten opplever mangel på informasjon, intens interesse fra utenforstående og ikke minst stor mediepågang
  • Hendelsen kan oppleves å være ut av kontroll

HVIS MEDIENE og publikum fremstiller en hendelse eller en situasjon som en krise, må den håndteres som en krise. Hvis ikke, kan hendelsen/situasjonen utvikle seg til en informasjonskrise, og virksomhetens troverdighet kan bli truet. (Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Veileder 2007).

Teksten er et omarbeidet utdrag fra min masteroppgave fra 2011: «Hvordan påvirker kulturell bakgrunn selskapers kommunikasjon i krise?»