Arkiv | Kommentar RSS feed for this section

Hvorfor vi bryr oss

11 Sep

Asyl

Hvor kommer vår empati for andre mennesker fra? Hvorfor overveldes vi av følelser når vi ser andre lide? Hva er vårt motiv for å hjelpe andre i nød?

Når vi tenker på Charles Darwin, tenker vi ofte på uttrykket «kampen for tilværelsen» eller «den sterkestes rett». Vi er et resultat av egoistiske individer som gjennom evolusjonen har ført en stadig kamp om ressursene.

Vinnerne overlever og fører genene sine videre.

Men slik er det nødvendigvis ikke, ifølge psykologene Dacher Keltner og Paul Ekman.

I 1871 publiserte Charles Darwin boken «Menneskets avstamning og seksuell seleksjon». Her drøfter han blant annet følelsen «sympati». I dag ville vi kalt det empati, altruisme eller medfølelse.

I BOKEN FORTELLER han en historie: «For flere år siden viste en dyrepasser i Zoologisk Hage meg noen dype, og ennå ferske sår i nakken. Det var en aggressiv bavian som hadde påført ham dem mens han satt på kne på gulvet. En liten ape, som var en god venn av dyrepasseren, bodde i samme buret. Den var skrekkelig redd for bavianen. Likevel, så snart han så sin venn dyrepasseren bli angrepet, kom den lille apen til unnsetning. Den hylte og bet, slik at dyrepasseren kom seg unna».

Sannsynligheten for en slik handling, mente Darwin, er størst når hjelperen er i en relasjon med personen som trenger hjelp.

Men Darwin visste også at noen mennesker vil hjelpe fullstendig fremmede i nød. Ikke bare slektninger og venner.

«Et menneske, som aldri før har risikert sitt liv for et annet, kan likevel, full av mot og sympati, se fullstendig bort fra risiko for eget liv, og stupe inn i en stri strøm for å redde et druknende menneske, selv om det er en fremmed.»

Og et menneske som redder et annet menneske blir følgelig drevet av det samme instinktet som gjorde at den lille apen reddet sin venn dyrepasseren, mente Darwin.

UANSETT HVILKEN opprinnelse denne følelsen eller instinktet måtte ha, så har den stor betydning for alle dyr som hjelper og beskytter hverandre.

Følelsen, empatien, har blitt forsterket gjennom naturlig utvelgelse.

Konklusjonen til Darwin var derfor at «de samfunn som har de fleste sympatiske medlemmene, vil blomstre mest, og sørge for å få flest avkom».

Det er kanskje naivt. Det er kanskje å være dumsnill. Men for mennesker viser evolusjonen at det lønner seg å bry seg om og hjelpe andre. Det er Survival of the kindest.

Foto: John Englart (Takver)/Flickr CC-by-SA

Hva er en krise?

3 Jun
Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Det er noe med kriser som alltid er der. Kriser kommer nesten alltid overraskende.

Det å være «åpen og ærlig» er gjennomgående for alle som gir råd om hvordan virksomheter skal kommunisere i krise. På mange måter kan man si at en virksomhet i krise viser sitt «sanne jeg».

En krise er som en røntgenmaskin; hele verden får se hva virksomheter egentlig står for når det blåser som verst. (Professor Ragnar J. Værnes, Krisekommunikasjon 2003).

SÅ HVA ER en krise? Den kan defineres som en «hendelse som fører, eller potensialet kan føre, en virksomhet inn i tilstand av dårlig omdømme, og som truer dens framtidige mulighet til inntjening, vekst, og – i ytterste konsekvens – også dens eksistens». (Lerbinger 1997:4)

Krisen kan starte som en isolert hendelse knyttet til virksomheten, men kan spre seg og ramme andre aktører innenfor samme sektor eller bransje. Dermed må de som skal kommunisere gjennom krisen være forberedt til å ikke bare tenke på selskapets eget omdømme, men også parter som i utgangspunktet ikke var deltakere i verken forløpet til krisen eller årsaken til den.

Det avgjørende for selskapene er hvordan de håndterer den. Det mediene, interesseorganisasjoner, myndigheter, bransjen og andre målgrupper ønsker er svar som belyser den reelle situasjonen. For selskaper i kriser handler da det ofte om å vise ydmykhet, ansvarlighet og handlekraft. Det er viktig å kjenne sine målgrupper og at man vet hva de er opptatt av.

HVA SOM OPPLEVES som en krise vil være situasjonsavhengig og subjektivt, i forhold til omstendighetene rundt hendelsen og hvilke oppfatninger den eller de som er berørt har av situasjonen. Det hender ofte at mediene og publikum definerer en hendelse eller en situasjon som en krise mens problemet ennå ikke er definert som en krise av den involverte virksomheten.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har definert noen fellesnevnere for krise:

  • Det er en alvorlig hendelse som kommer overraskende på virksomheten og hvor det er behov for rask handling og ekstraordinære tiltak
  • Innledningsvis er det stor usikkerhet om krisens art, omfang og retning
  • Hendelsen eller situasjonen preges av tidspress, usikkerhet og fokus på kortsiktige løsninger (brannslukking)
  • Virksomheten opplever mangel på informasjon, intens interesse fra utenforstående og ikke minst stor mediepågang
  • Hendelsen kan oppleves å være ut av kontroll

HVIS MEDIENE og publikum fremstiller en hendelse eller en situasjon som en krise, må den håndteres som en krise. Hvis ikke, kan hendelsen/situasjonen utvikle seg til en informasjonskrise, og virksomhetens troverdighet kan bli truet. (Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Veileder 2007).

Teksten er et omarbeidet utdrag fra min masteroppgave fra 2011: «Hvordan påvirker kulturell bakgrunn selskapers kommunikasjon i krise?»

Skal vi skamme oss?

30 Apr

Aslak Face

Foto: Henry Munkejord og NRK

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre ble hyllet på sosiale medier etter at han deltok på tv-programmet Lindmo. Ordene gikk rett til hjertet:

«DET KAN ikke være sånn at alt jeg var stolt av i oppveksten. Det største Norge har fått til gjennom hele vår historie. Noe som 300-400 mennesker døde av å få til. Det å bygge opp denne industrien, å skape denne velstanden, å få til denne teknologien og bygge de plattformene – er det noe du skal føle skam for? Noe du skal være rasende mot? Noe du skal spytte på i stedet for å takke?

Oljearbeiderne fortjener takk. Rengjøringsdamene som har vært ute på plattformene fortjener takk. De som bygde oljeindustrien vår og politikken fortjener takk.

DE SKAL TAKKES, ikke bare av oss som bor i Stavanger, men av hele Norge, og av fremtidens generasjoner. De har gjort noe magisk, noe helt fantastisk.

Og istedenfor så skal en bare være skamfull og snakke stygt om det? Som om det var noe fælt de hadde gjort?

De har ikke gjort noe fælt. De har gjort noe fantastisk.»

Aslak Sira Myhre på Lindmo, april 2015

Faktaene som ligger bak

Arbeidsplasser: Det er 330.000 som er direkte eller indirekte sysselsatt i petroleumsindustrien i Norge.

Inntekter: 78 prosent av overskuddet til operatørselskapene går til felleskapet, det norske folk. Petroleumsindustrien står for en fjerdedel av Statens inntekter, og har gjort Norge i stand til å bygge opp et av verdens største fond.

Teknologi og kunnskap: Da oljeindustrien kom til Norge måtte vi lære av de utenlandske selskapene. I dag er oljeteknologiklyngen i Norge en av verdens tre ledende, sammen med Houston (USA) og Aberdeen (UK).

Kondolerer med din far, kan jeg få gi deg et godt tilbud?

15 Mar

Det er noe som har skjedd. Det er noe jeg ikke kjenner igjen. Noe fremmed.

Jeg snakker med kundebehandleren i mobilselskapet.

«Min far er død,» forteller jeg. «Derfor trenger jeg din hjelp til å få avsluttet hans abonnement og endre fakturaadresse slik at regningene kommer i min mors navn i fremtiden».

«Selvfølgelig», svarer kundebehandleren. «Kondolerer med din far.»

Jeg avleverer de nødvendige opplysningene: Adresse, fars navn, mors navn, fødselsnumre. Dette går greit, tenker jeg. Gjennom telefonen hører jeg kundebehandleren taste inn opplysningene.

SÅ KOMMER DET PLUTSELIG: «Jeg ser du har et abonnement på et annet nummer, har du lyst på en ekstra gigabyte på mobilabonnementet ditt?»

«Unnskyld, hva sa du nå?», spør jeg noe forvirret. «Jeg ringer ikke på grunn av mitt abonnement, det er min fars abonnement som jeg må få avsluttet»…

«Ja, det er greit, men jeg kan gi deg et bedre tilbud på abonnementet ditt, ser jeg. Det er din egen telefon du ringer fra?» spør kundebehandleren.

DET ER DA JEG skjønner det. Kundebehandleren har gjort seg ferdig med det jeg ønsket å få gjort. Kondolansen for ett minutt siden er glemt. Nå er det mersalg som gjelder. Hva er mersalg? Det er ekspeditøren på bensinstasjonen som alltid lurer på om du skal ha bilvask selv om du ikke har spurt om det. Det er når du ringer for å si opp avisen, og ender med å kjøpe et magasin, og det er pizzarestauranten som vil selge deg en DVD sammen med ekstra ost og hvitløksdressing.

Mersalg er lønnsomt. I mange tilfeller vil det kanskje doble det planlagte kjøpet. Selgere blir derfor opplært og drillet i hvordan de enklest kan utføre enda et salg. Det er god butikk for bedriften. Ofte er det helt greit for kunden.

MEN MERSALG NÅ? Nå som jeg nettopp har fortalt at min far er død? Nå som jeg skal gjennom en haug av papirer, avslutte abonnementer, ordne skifteattest?

«Du tuller med meg nå? Forsøker du virkelig å selge meg noe?»

I DET JEG LEGGER på tenker jeg at dette må være et engangstilfelle. Alle bedrifter har rusk i maskineriet, og denne gangen var jeg uheldig. Så går det to måneder. Et nytt brev fra samme mobilselskap. Sluttfaktura stilet til min avdøde far. Jeg ringer. Ny kundebehandler. Forklarer situasjonen, får kondolansehilsen.

Da kommer det igjen: «Jeg ser du har et annet nummer også. Vil du ha en ekstra gigabyte på abonnementet ditt, helt gratis? Ja, for det er vel din mobil du ringer fra?»

Det er noe som har skjedd. Service har fått et nytt innhold. Her er den nye dealen:

Du er kunden. Du skal selges til. Alltid. Overalt. Uansett.

Les gjerne også:
Bilde ved fjellvann
Sjyverk
Vannselgere

To tanker i hodet samtidig – er det mulig?

23 Nov

Det er ganske mange som med alvorlig mine pleier å si at det er nødvendig å «ha to tanker i hodet på en gang». Men er det faktisk mulig å ha det?

– Det må da gå an å ha to tanker i hodet på en gang! lyder det indignert fra politikerne i fjernsynsdebatten.

MEN SNAKKER de sant? Kan man virkelig fokusere på to ting samtidig? Kan man ha to tanker gående på en og samme tid?

Mens jeg tok et kurs i organisasjonspsykologi var det en foreleser, psykolog av yrke, som irriterte seg grenseløst over alle tankene som ble tenkt samtidig.

Han hørte det stadig i Dagsrevyen, sa han, at folk måtte ha to tanker i hodet samtidig.

– Men det går ikke! sa psykologen i nesten hver eneste forelesning vi hadde med ham.

– Det er fullstendig umulig å ha to tanker i hodet samtidig, sa han.

DET DU kan ha er to tanker rett etter hverandre, mente han. Men aldri samtidig.

Prøv selv. Tenker du to tanker samtidig, eller kommer tankene veldig kjapt etter hverandre?

Her er en liten test: Tenk på at du klatrer i et veldig høyt fjell. Forestill deg de flotte snødekte toppene, den friske luften og den utrolige utsikten.

Har du bildet av deg selv i fjellet klart for deg i hodet?

Ok, tenk nå på hva du har kjøleskapet ditt. Hva er der?

Prøv deretter å tenke på begge deler samtidig.

Klarer du det?

Les gjerne også
Året jeg ble portugiser
Sisteskvetten
Bilde ved fjellvann

Bilde ved fjellvann

17 Jul

Fjellvann
Jeg skulle vise ham de gamle stiene. Vi skulle sitte tett ved et fiskevann på fjellet. Vi skulle legge kvister på nytent bål og klapse mygg på sommerbrune legger.

Ørreten skulle vake på stille vann. Vi skulle snakke lavmælt om det store livet, om de små ting, om skole, venner og de underlige kjærestene han skulle få.

Den lille gutten skulle si noe morsomt. Han skulle snu seg mot meg og le med blanke øyne. Jeg skulle ruske ham i det myke håret, stryke ham ømt på kinnet. Jeg skulle kalle ham rampegutt og hysje mildt. For nå måtte vi ikke skremme ørreten.

JEG FIKK VITE DET da han var fem år. Alvorlige psykologer rundt bordet. Pjokken var blitt testet og observert. Den gryende mistanken var bekreftet. Bevisføringen overbevisende.

Repetitivt repertoar. Ekkolali. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

«Han vokser det av seg? Han kan vel bli bra?»

«Dessverre,» sa de. «Han bestod ikke testene.»

Fjellene ble trampet flate. Vannet fordampet. Stiene grodde igjen.

År går.

LIKEVEL ER det der. Det er den lyse spiren som karrer seg opp mellom sprukken gneis. Glimtet du alltid lengter etter.

Det lille, uforanderlige ordet.

Håp.

FOR JEG SER det ennå. Vi sitter sammen ved nytent bål. Jeg stryker ham over det lille hodet og drømmer at han kjenner varmen fra min hånd. Den som vil lege hans nervebaner og sette dem sammen på ny.

Og da skulle vi snakke sammen. Vi skulle tre ny makk på fiskekroken og prate om at akkurat her, akkurat dette stedet er den beste plassen å vente på napp.

Les også:
Derfor blir du værsjuk
Sjyverk
Barna som ikke får hjerter
En revolusjonær kalender

Pokkers pollen!

14 Jun
Projiserte pollen. Pføy!

Projiserte pollen. Pføy!

Pokkers pollen

Pokkers plagsomme pollen.

Pjokkens panne pipler.

Pusten piper. Prinsen pines!

Pappa prater pliktoppfyllende positivt.

Påpeker plantenes perfekte plass.

Pjatt. Pølsevev.

 

Plantene pisser pollen.

Prikkete, pyntesyke pirater!

Plageåndene propper pappas porer,

preger privatlivet,

plyndrer potensen.

Påkrevde plikter parkeres.

Påkjenningene påkaller pleddet, puten.

Plantene promper pollen.

Passiviserende, paralyserende pøbler!

Pappa pakker personlig pleddet på poden.

Pynter prinsens pannelugg.

Plystrer pinefullt prologen.

Pokkers plagsomme pollen. Les videre