Arkiv | Petiter RSS feed for this section

Kastraksjonen

20 Feb

 Les gjerne også:

Forbanna jævler!

Sjyverk

Derfor blir du værsjuk

Det hendte i de dager at jeg fikk beskjed fra min bedre halvdel at fire unger var mer enn nok. Faktisk så mye at bare tanken på en ny, krevende skrikerunge ville medføre en langvarig tjeneste i det som menn flest frykter mest: Sølibatet.

Bare tanken på Sølibatet er det som får menn til å gro skjegg og bli mer katolsk enn Muhammed på Langfredag. Derfor er det menn blir lovet 72 jomfruer hvis de kommer til himmelen i tusen biter.

SELV TENKER JEG alltid fremover og har aldri skjønt dette med 72 jomfruer. For seriøst, er det virkelig ingen menn som tenker på konsekvensene?

Etter en uke vil det jo ikke være en eneste jomfru igjen! Nei, da vil det være 72 eks-jomfruer med holdninger og krav. 72 krevende koner er ikke helt det samme. Himmelrike er det ikke.

HVOROM ALLTING er stilte jeg opp på privatklinikken for å få utført det som blir beskrevet som en «smertefri behandling uten mén». Jammen var det smertefritt, og jommen var det et «men» der!

NED MED BUKSA og frem med familiesmykkene. Nå kom takken for lang og tro tjeneste. Guttene mine skulle dimitteres for godt og møte en skjebne verre enn siste kapittel av Karius og Baktus. Du vet, der de små rakkerne er forlatt på en flåte på havet. Glemt av Jens, mora hans, og den fordømte tannbørsten.

Selv håpet jeg i det minste på en liten bonus. Dette var jo en privatklinikk. Skulle det ikke komme en hyggelig sykepleierske? Skulle hun ikke ha botoxglatt panne, og skulle hun ikke berolige meg med et blendahvitt laser-smil som knuste angsten for barberhøvelen?

Sykepleieren kom aldri. Men det gjorde barberhøvelen. Det visste jeg.

For når du har vært gift en stund kan du glemme Tinder-glatte føreforhold. Dette er dokumentarmat for BBC Earth og David Attenborough. Dette er urskog slik Gud skapte mennesket. Gifte folk er nasjonalpark-kandidater på vei til frølageret på Svalbard.

OG NÅ HOLDT JEG på å gå i frø, for hva er det doktoren drar frem fra torturskuffen sin? Jo, en BIC engangshøvel!

Hvis du aldri har prøvd en BIC engangshøvel kan jeg opplyse at den er så grov at mannfolk flest bruker den til å flekke vekk gammel, gjenstridig husmaling. Aldri i ansiktet. Å faktisk bruke den mot skjeggstubber vil resultere i et ansikt som kvalifiserer til hovedmistenkt i en Jo Nesbø-roman.

Nå skulle engangsbøddelen sanere furutoppens orgelbrus. Jeg stakk tommelen i munnen. Hvor var den fagre sykepleier-møen jeg drømte om? Hvor var de 72 jomfruene?

Hvorfor var jeg her?

ETTER HAN hadde raspet seg ferdig, var det klart for bedøvelse, såpass skjønte jeg der jeg lå med knærne opp og baken bar. Han romlet med noe nede i torturskuffen. Så sa han: Hvilken bedøvelse foretrekker du?

I den ene hånden holdt han en stor, vanskapt sprøyte. I den andre en skinnende hammer.

Hv-hv-hva mener du? spurte jeg.

Foretrekker du at jeg slår deg i hodet på gammelmåten, eller vil du ha denne? sa han og holdt frem sprøyten.

Det ble sprøyten. Deretter 10 minutter venting for at bedøvelsen skulle virke. Det er mye man får studert i et rom mens man venter. Jeg skjønte fort at her gjaldt en spesiell humor. På veggene hang vitsetegninger med menn som fikk utført vasektomi. Der hang spøken med hammeren og sprøyten. Galningen kjørte den på egne pasienter!

Det er stor forskjell på privatklinikkens glansede brosjyrer, og egen opplevelse om hva som skjer under en vasektomi.

Slik beskrives prosedyren i brosjyren: «Lokalbedøvelse settes i huden før man legger et 1 cm langt snitt i huden. Sædlederen fiskes ut gjennom det lille hudsnittet og ca. 15 mm av den klippes bort. Endene knytes med tråd for å sikre at de tettes. Hudsnittet lukkes med en tråd som forsvinner av seg selv etter 2-3 uker. Det vil være noe ubehag som stråler opp i lysken når sædlederen fiskes fram.»

Slik opplevdes det:  «Herregud, det er en kniv der nede. Han skjærer i ballene mine! Jeg tror jeg kjenner det! Hva om han er en sånn psykopat som plutselig går amok og skjærer av alt? Det kan skje! Hva skjærer han i nå? Jeg kjenner at han drar i noe. AAUUU! Har han tenkt å dra ut innvollene mine? Hvorfor gråter jeg? Jeg har ikke grått siden første barnet ble født.

FY FAEN I HELVETE SÅ VONDT DET GJØR!»

15 bloddryppende minutter senere: Legen forteller at jeg normalt vil være «noe øm i et døgn».

Hva mener du med «øm i et døgn?» Hvorfor får jeg et glass med 100 stk. Paralgin Forte da? Disse pillene rekker jo til en hel sykehus-reform!

4500 kroner fattigere vakler jeg bredbent ut på parkeringsplassen og tenker på en av vitsene som hang på bøddelens vegg:

En mann våkner opp etter en vasektomi. Legen ser bekymret ut.

«Hva er det?» spør pasienten.

«Jeg har en god og en dårlig nyhet til deg,» sier legen.

«Den dårlige nyheten er at jeg dessverre kom til å skjære bort begge testiklene».

Pasienten ser sjokkert på legen. «Hva er den gode nyheten da?»

«Den gode er at jeg tok prøver av dem, og de viser at du er frisk som en fisk!»

 Les gjerne også:

Sisteskvetten

Sjyverk

Derfor blir du værsjuk

Treffsikkert fluefiske

8 Dec

Fluefiske med gevær
Min gode venn Ingolf er glad i å fiske. Utfordringen med å dra på fisketur med ham er at han aldri gjør ting på den normale måten.

For eksempel den gangen vi skulle grave etter meitemark i blomsterbedet hans. Jeg gikk i hageskuret og hentet spaden. Han gikk og hentet en skjøteledning. Han splittet ledningen, surret hver ende rundt to skrujern, satte skrujernene med en meters mellomrom ned i jorda – og skrudde på strømmen.

– Se ka som skjer, sa han.

Det var et «Youtube-moment»: I lynfart strømmet elektrosjokkskadde meitemark opp av jorda og satte flere verdensrekorder i hurtigkravling enn hele samlingen til Guinness rekordbok.

En annen gang jeg var innom virket han litt stresset. Han sto ute på gårdsplassen. Blikket hans flakket stadig rundt. Av og til klappet han i luften og slo til en flue.

Fluene som havnet på bakken plukket han opp og la i en pose.

– Dokker lure gjerne på koffør æ samle på flue? Det e førr at æ skal ut å feske ørret seinar i dag.

– Og æ bruke ikkje sånne kunstige kjøpflue sånn som dokker gjør. Æ bruke ækte flue.

Dette hadde jeg aldri hørt om før. Ble det ikke vanskelig å feste fiskekroken på fluen, den er jo ikke rare krabaten?

– Æ bruke ikkje krok.

– Men hvordan får du da fanget ørreten?

– Nei, æ legg bare flua på vannet – og vente på at han skal hoppe opp.

– Javel?

– Ja, og så skyt æ han!

– Dæven, hva er den største ørreten du har skutt da?

– Den va sånn cirka 12 centimeter.

–12 centimeter, det var ikke rare greiene?

– Jo, førr den va 12 centimeter – mellom øyan!

Les også:
Uleselig håndskrift
Himmelsk rikdom
En revolusjonær kalender
Bilde ved fjellvann

Versting-sjokoladen Gullbrød

30 Nov

20131130-210812.jpg

Så du trodde du kunne kose deg litt ekstra med marsipan nå i julen? Da må du tro om igjen. Gullbrød er kåret til versting.

BLINDEFORBUNDET lanserte for litt siden et opprør mot liten, uleselig skrift på produkter og tjenester. Allergikere har fått i seg feil mat, og syke har tatt gal dose medisin på grunn av skrift på etiketter de ikke evner å lese.

Marsipansjokoladen Gullbrød ble uthengt som liten skrift-versting. Det er nærmest umulig å lese hva som egentlig er i sjokoladen, ifølge Blindeforbundet.

Så jeg tok frem forstørrelsesglasset for å lese hva den inneholder: Mandler, sukker, kakaomasse, glykosesirup, kakaosmør, tørrmelk, emulgator (soyalecitin), konserveringsmiddel (E202), fuktighetsbevarer (invertase) og aroma.

Jupp, var det ikke jeg tenkte. Ikke så mye som et fnugg av verken gull eller brød i sjokoladen!

denne kampanjen støtter jeg fullt ut! Skriften må bli større. Lesevansker er nemlig alvorlige greier. Særlig fordi det har fått konsekvenser for meg. Og enhver er seg selv nærmest.

I mitt tilfelle er det meg selv.

SELV SLITER JEG jeg med å lese etikettene på flasker. Det vil ikke ta seg godt ut under de kommende juleselskapene. Når jeg skal servere eplemost, blir det servert konjakk. Når jeg skal servere likør, blir det skjenkt vin. Og til kakene kommer gjerne akevitten på bordet!

– Du må gå til lege, forlangte kona en kveld det gikk skikkelig i ball for meg.

– Og du kan samtidig konsultere ham om alle de andre tingene som feiler menn som passerer 40, var beskjeden.

Ja, så jeg gikk til doktoren. Der fortalte jeg at jeg nok trengte alt av tester, både bak og frem og gjerne en sjekk om jeg har dårlig hørsel – for jeg får jo aldri med meg beskjedene hun gir.

MEN FØRST BLE det synstest. Doktoren pekte på bokstavtavla og ba meg lese opp bokstavene han pekte på. Jeg lot som om jeg visste svaret. Dette irriterte ham litt, så jeg tenkte at jeg kunne løse opp stemningen med litt humor.

– Du doktor, hvis jeg får meg lesebriller, vil jeg bli i stand til å lese da?

– Selvfølgelig, sa doktoren, hvorfor spør du?

– Fordi jeg er ordblind og ikke kan lese.

Legen lo ikke. Tabbe. Doktorer bør man holde seg inne med. Tenk på alle de rare diagnosene de kan klistre på deg. Det er best å passe seg.

Doktoren rynket panna mens han leste resultatene fra alle prøvene. Jeg tenkte at det måtte være noe alvorlig. Dette er et sånt øyeblikk der tiden står stille. For hva kunne det være? Høy kolesterol? Gikt? Lupus?

TANKENE RASTE gjennom hodet. Noe måtte jeg si for å bryte stillheten. Jeg fortalte ham at det ble mye tullball under middagsserveringen, og at det var utløsende årsak til legebesøket. Det ble servert cognac til forretten, likør til hovedrett og øl til dessert hjemme hos oss.

– Du doktor, kan det være at jeg har fått et alkoholproblem?

Nei, det var visst ikke dét heller.

– Det er nok synet ditt som er blitt dårlig, sa doktoren.

– Tror du ikke heller at det er skriften som er blitt for liten? svarte jeg og viste til Blindeforbundets kampanje.

FRYKTEN NÅ er at jeg må kjøpe briller og ende opp som mine foreldre. De har tre par briller hver:

Ett par for å lese avisen. Ett par for å se på tv – og ett par for å finne de to andre brillene.

Les også:
Uleselig håndskrift
Vannselgere
Sjyverk
Bilde ved fjellvann

Året jeg ble portugiser

16 Nov

Det har skjedd noe merkelig det siste året. Det startet i januar. Ukjente mennesker begynte å snakke engelsk til meg.

Jeg sjekker inn kofferten. Damen i skranken spør «Do you have a passport?». Jeg går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. De spør: «Are there any liquids in your bag?» Jeg går inn på kiosken og kjøper en kaffe: «Would you like to pay cash or by credit card?»

SIST DENNE UKEN stod jeg i en hotellheis i Oslo hvor min medpassasjer, tydelig norsk på aksenten å bedømme, begynte å fortelle meg på engelsk at jeg ikke burde ta hotellets utgang til venstre, men heller utgangen til høyre på grunn av anleggsarbeid utenfor. Jeg stotret frem et pinlig «thank you».

Jeg undrer. Hvilke signaler sender jeg ut som gjør at noen mennesker, i det nanosekundet hjernen gjør vurderingen, faller på at jeg tilhører kategorien utlending?

– Det er fordi du likner på en portugiser! Trekkene dine blir tydeligere når du blir eldre, sier min gode venn Ingolf. Jeg sitter og drikker kaffe med ham på eplefarmen hans i Lier og forteller engelskhistorien.

Portugiser?

– Ja, jeg har vært i Portugal mange ganger. Du likner på en sånn portugiser som sitter på en stein på og ser tankefull utover havet. De har jeg sett mange ganger, forteller Ingolf.

MEN JEG VIL IKKE være portugiser! Ikke at jeg har noe imot portugisere, altså. Men jeg er født og oppvokst nord for Polarsirkelen. Det er et stykke unna Portugal, for å si det sånn.

– Det går helt bra å være portugiser, svarer Ingolf. Men du bør kanskje være oppmerksom på at det ikke bare er utseendet ditt som forandrer seg. Døgnrytmen din vil også endre seg.

Jaha?

– I dag er du A-menneske, du legger deg til Dagsrevyen og er oppe før hanen galer. Snart vil du synes at klokken 02 om natten er for tidlig til å legge seg, og at klokken 11 om formiddagen er for tidlig til å stå opp.

Les gjerne også:
Sisteskvetten
Vannselgere
Sjyverk
Bilde ved fjellvann

Sisteskvetten

8 Nov

Hva gjør man med sisteskvetten? Det er det store spørsmålet.

Hva gjør man med sisteskvetten? Det er det store spørsmålet.


Det har vært mye debatt om sorteringssamfunnet den siste tiden. Det beskriver en verden der enkelte individer er sortert bort fra samfunnet på bakgrunn av egenskaper.

SELV ER JEG en attpåklatt. Yngste barn i en søskenflokk på fire. Faren min, sjøkapteinen, hadde passert de førti med god margin da han ved et uhell ramlet på glattisen etter et hyggelig lag en sen januaraften i 1970. Dermed dro han ikke til sjøs som han skulle etter turnusen, men måtte tilbringe noen ekstra uker hjemme som sykmeldt. Ni måneder etter kom jeg til verden.

Ikke en helt planlagt familieforøkelse, altså. Og dette ble sisteskvetten for min fars del.

Å være resultatet av sisteskvetten er ikke bare, bare. Noen burde ta debatten om det er etisk riktig å bruke den. Mine eldre brødre er både høyere og mørkere enn meg. Vi veier noenlunde det samme, men det er klart at de ti ekstra centimeterne de rager i høyden, gjør noe med proporsjonene. Når bedriftsdoktoren påpeker at jeg drar på et par ekstra kilo for mye, så svarer jeg at det ikke er vekten som er problemet. Det er høyden!

JEG SER OGSÅ med bekymring på at mitt hår gråner langt raskere enn mine eldre brødre. Hvis håret eldes raskere, hva med resten av kroppen? Hvilke fremtidsutsikter og liv kan en vente når man er produkt av sisteskvetten?

Min gode venn Ingolf, tidligere privatdetektiv med dårlige referanser, har nå slått seg på produksjon av eplecider. Han har dermed en viss erfaring og fagkunnskap angående sisteskvetten. Jeg må derfor konsultere ham.

PROBLEMET MED sisteskvetten, forteller han, er at den alltid inneholder mye grums og bunnfall. På den ene siden kan du få presset noen ekstra liter cider ut. Det er bra for lønnsomheten. På den andre siden risikerer du å ødelegge kvaliteten på produksjonen. Det er ikke så bra for lønnsomheten.

– Så når det kommer til sisteskvetten er jeg alltid i tvil. Skal den bli til herlig, leskende drikke, eller skal den slås ut? Det er det filosofiske spørsmålet, sier Ingolf.

– Ja, så hva pleier du å gjøre med sisteskvetten da?

– Den tar jeg med. Sisteskvetten er kanskje ikke så blank og perlende som resten av produksjonen. Men den smaker akkurat like godt!

Les også:
Uleselig håndskrift
Vannselgere
Sjyverk
Bilde ved fjellvann

Himmelsk rikdom

4 Oct

Lang tur, men hvem treffer du der?

Lang tur, men hvem treffer du der?


Min gode venn Ingolf, tidligere privatdetektiv uten referanser og entreprenør uten fagbrev, er en mann med gode ideer.

SOM REGEL DRØMMER han om å bli rik, og det mangler aldri på ideer på hvordan denne rikdommen skal erverves. I dag var han som snarest innom kontoret mitt. Det kom som vanlig mange gode forslag ut av munnen hans. Men det var liksom noe som manglet. Det var ikke den samme høyden, det var liksom ingen schwung over ideene.

Han hadde ingen ideer som kunne fly høyt nok til å bli stjerner.

Det var da han kom på en ganske god idé.

– Vi er jo ganske mange kompiser som har holdt sammen siden ungdomstiden. Det øker sjansen betraktelig. Det holder jo at bare én av oss blir skikkelig rik, sa han.

– Å, hvorfor det? spurte jeg.

– Jo, for da vil den ene som har blitt rik ta med seg kompisene opp den gullbelagte trappen til himmelen, mente Ingolf.

JEG SATT OG TENKTE litt på kompisgjengen. Det var nok både en og tre grunner til at vi ikke burde følge med i samlet flokk.

– Hvorfor synes du det er lurt at den ene heldige tar med seg alle de andre opp trappen? undret jeg.

– Jo, fordi det er jo ingen vits i å dra til himmelen – bare for å oppdage at den er tom!

Les også:
En revolusjonær kalender
Derfor blir du værsjuk
Brev til fremtiden

Brev til fremtiden

12 Jun

Fremtidens renholdere vil være ørsmå maskiner. Det vekker bekymring.

Fremtidens renholdere vil være ørsmå maskiner. Det vekker bekymring.

Dere har sikkert mye å bale med der i fremtiden. Jeg vil derfor bare smette inn en liten ting som dere kanskje ikke har tenkt på.

DA JEG ER meget vitenskapelig interessert har jeg abonnert på bladet Illustrert Vitenskap i mange år. Nu like for et par dager siden leste jeg en artikkel som fattet min interesse. Det var om sånne nanomaskiner og alt det de kunne brukes til. Det stod at disse maskinene helt på egen hånd kunne både støvtørke og vaske. Huset ville derfor være helt rent når du kom hjem fra jobb i fremtiden.

Nu er jeg pensjonist og vil bare si at dere kanskje ikke helt har tenkt på at folk faktisk er mye hjemme om dagene.

JEG LIKER FOR eksempel godt å ta meg en formiddagskaffe rundt klokken 10 og se på distriktsnyheter frem til klokken 13. Da pleier min kone Martha å vaske opp koppene før hun setter på middag. Etter middagen liker jeg godt å ta meg en lur i stolen en time før Martha setter frem ettermiddagskaffe og småkaker til Derrick. Vi har ofte besøk på den tiden, og klokken 19 er det Dagsrevyen og den må jeg få med meg. Senere på kvelden sitter vi ofte og følger med på et interessant naturprogram.

Disse maskinene ville altså ikke få mye arbeidsfred om dagene. Har dere tenkt på dét?

Det stod også i bladet at disse maskinene kunne gjøre huset rent om natten. Jeg vet ikke om dette heller er en så god idé. Jeg leste nemlig at maskinene skulle programmeres til å ta absolutt alt av støv. Det er jo vel og bra, men støv kan jo samle seg alle steder, også i ørene. For eksempel pleier Martha å klippe hårene i ørene mine, og det gjør hun fordi hun sier at jeg vil høre bedre når de ikke er tette.

HER ER DET MIN bekymring kommer inn. For ører er jo som kjent ganske snirklete utformet. Dessuten er de like forskjellig fra menneske til menneske som det fingeravtrykk er. Vi er i dag sju milliarder mennesker på denne kloden. I fremtiden er dere sikkert mange flere. Hvordan skal disse maskinene kunne skille mellom mange milliarder ører som er helt forskjellige?

Har dere tenkt på dét?

Og nå var Martha akkurat her og ville høre hva jeg satt og skrev brev om. Hun sier at disse maskinene ABSOLUTT IKKE får røre pyntetallerknene på hyllen til venstre for storvinduet i stuen. De er frihåndsdekorerte og de har hun samlet på helt siden hun kjøpte dem mens vi var på besøk i fajansefabrikken i Egersund der tante Kaja bodde.

DESSUTEN STÅR tante Kajas urne opp på hyllen til høyre, og de får maskinene heller ikke røre. Min kone var meget glad i sin tante Kaja og hun vil helst ikke at maskinene titter ned i urnen og tror det er støv, selv om det er støv.

Så dere ser det er mye å ta hensyn til. Jeg ville bare få sagt det.

Det er nemlig ikke alt som er så enkelt bare man får tenkt seg om.

Les også:
En revolusjonær kalender
Derfor blir du værsjuk
Innovative gullegg
Sjyverk
Vannselgere